Blog Image

Reisebrev LEA

Ship O'hoi

Her finner du reisebrev fra vår lange seiltur Atlanterhavet rundt 2015/16

hjemmeside for turen:
www.sylea.no

Atlanterhavet mot øst

Atlanterhavet #2 Posted on Thu, June 23, 2016 12:10:16


Azorene 24.mai i det herrens år tyvesektsen. Den gamle gubben i seilbåten med belgisk flagg snur seg mot nabo båten med det norske flagget og sier til damen i cockpit:

« we wondered about one thing and have discussed it on our boat ?»

« what???»

« yeah you know, there’s only women on your boat. Is there no skipper on board??»

Hvorpå damen i båten med det norske flagget tar et lite kvantesteg over ripen, lander bestemt i fiendens cockpit. Før gubben får tenkt seg om har hun et fast grep om livet på han, vipper han lett over ripen og holder fast i beina på han slik at hodet såvidt er over vann.

« don’t really understand your STUPID question. Please ask again” she says while lowering him into the filthy marina water

While lifting him up barely above water, he is asked again to ANSWER!!!!

Uff, nei det var ikke akkurat slik. Det ble mer et «blikk som sa «hvor dum er du egentlig din gamle fis!» og så forklarte jeg han at JA Lea har absolutt skipper og det er en DAME ditt brød.

Sånn er det altså i 2016……sukk. Men; who cares really. Det er desverre ikke bare gamle gubber som spør. Fikk samme spørsmål av en fyr fra Norge i BVI. Han hadde akkurat fløyet over for å være crew på en båt hjem. Han lurte på om vi jenter i LEA kunne takle den utfordringen det er å seile Atlanteren «the hard way». Da måtte jeg spørre han om hvor mange hav han har krysset og parkerte han grundig der og da.

Vi har vært ydmyke for den utfordingen det er å seile til Azorene. Som seilere og menneske. Det har vært mye grubling siste måneden før avreise fra BVI. Å krysse Atlanteren vest mot øst er statistisk mer utfordrende med tanke på vær. Jeg er helt ærlig og sier rett frem at dette gledet jeg meg ikke til.

Vi er godt innkjørte ombord, har seilt mye hav siste året. Vi har kjent mye på vær og sjø. Båten er tipp topp og vi er godt rustet på alle måter. Jeg vet at vi takler det som kommer på best mulig måte. Men, jeg ønsket meg ikke drittvær, og det er ingen garantier.

Men som Astrid Lindgren sier så klokt:

« Iblant måste man gjøra saker man inte vågar

annars er man ingen manniska

utan bara en liten lort»

Vi hadde Chris Tibbs med på laget, han er professionell værruter og har seilt en rundt 250 000 nm. Med satelitt telefon og pc ombord så kunne vi laste ned værmeldinger og ha kontroll på det som måtte komme.

En hel gjeng med skandinavere la ut på samme tid. «Vikinga Racet» ble det kalt. Kjempebra tiltak hvor vi holdt kontakten hver dag gjennom mail. Alle sendte posisjon og vær til en av båtene som igjen sendte ut en samlet mail. Veldig kjekt å følge med alle, og den lille regattafølelsen kom tilbake! Roger i Wanderlust, Friskus og Lea dro fra BVI og resten i fra Antigua. Det ble en utrolig kjekk gjenforening med alle på Horta!

Og jeg kan si deg en ting: det var ingen som følte seg som en «lort» da vi skimtet Faial i horisonten.

Nå hadde vi gjort det igjen, Lea jentene har tilbakelagt nok et flott Atlanterhavskryss! Ingen skade på verken mannskap eller båt. Vi har hatt det bra ombord og ryktene på kaien i Horta sa at været har ikke vært så bra på mange år. Det vil si; det gikk fort! Vi brukte 16 dager. Vi hadde vind fra 2-18 ms, vindretning fra skarp kryss til platt lens. Men 90% av tiden med vinden inn styrbord og hadde mange dager med helt konge seiling!

Lavtrykkene dundret innover Azorene etter vi var kommet frem. Vi hadde fra før bestemt oss for å tilbringe noen uker på Azorene. Se de ulike øyene og ta livet med ro. Jeg skulle reise på jobb i slutten av mai, og vi var enig i å ikke stresse avgårde til Irland. Mye bedre å la været bestemme. Det passet igrunnen fint. Vi dro ikke fra Horta engang. Tjoret oss fast i kaien og koste oss på den vakre øyen Faial. Gikk turer og fant frem joggeskoene igjen.

Vi nøt billige priser og hadde det superkjekt sammen med mange andre seilere, og spesielt Vildensky med verdens fire skjønneste gutter ombord. Disse gutta er helt spesiell og vi digger de!

Den 27.mai var det på tide for «gamleskipperen» å fly til Norge. Lea, Vildensky og Malot kastet loss og hold følge hele veien til Irland. 8 dager og 8 timer senere lå de til kai i Kinsale. Uforskammet vel gjennomført uten «gamlo». Jeg synes de kunne løyet litt og sagt det var noe dritt uten meg. Men, de er blitt hardbarka havseilere og du skal ikke se bortifra at jeg er blitt en ussel fokkeslask når jeg mønstrer på i Dublin neste uke.

Planen nå: vi seiler siste strekket hjem. Dublin-Caledonia/Skottland- Orkenøyene- Shetland- Utvær- Bergen. Satser på å seile inn Vågen 6-7 juli.

Rapportene fra Irland er kaldt og vått, men knallkos i kollektiv med Vildensky!

Her er loggen fra havet:

Mot Asorene 1,døgn

Lørdag 30.4.2016 kl 1200

Posisjon: N 19.52.9 W 62.45.5

COG: 40-70 grader

SOG 5-7 kn

Vind: 6 ms fra 130-150 grader

Utseilt distanse siste døgn: 139 nm (23 timer)

Distanse igjen til Horta: 2084

Vær: squalls, lyn og torden. 25 grader

Da er vi i gang! 50 minutter etter skjema løftet vi anker og satt kursen mot Asorene. Ingen hornmusikk og heiarop, ingen kjente i bukten som kunne vinke oss av gårde. «Grace» (Norsk) dro et par timer før oss, vi har enda ikke tatt de igjen… Men like greit uten hurrarop denne gangen, jeg kjenner en stor sorg og forferdelse over helikopterulykken i Bergen og har surret mye på det utover dagen og natten. «Ka e det egentlig vi holder på med» kom det fra Reidun i går kveld. Squallsene uler rundt båten, det er beksvart og vi går natten i møte på havet. Vi er helt i startgropen på et enormt svært havstrekk. Muttens aleine. «Nei, jeg tenkte akkurat det samme « sa jeg.

Det er sånn første dagen. Må få rytmen i kroppen, havet under huden og saltsmak i munnen. Sette sjøbein og la magen ramle på plass så blir det helt konge! I morgen starter resten av gjengen, da blir det daglig oppdaterig med Camilla i Anorak som sambands sentral. Helt topp. Dagens værmelding fra Chris melder om squalls (regn og vindbyger) vind 8-10 ms. Det har øst ned i hele morges, vi satte opp kalesjen og nå er det bare fryd og gammen i cockpit. Klara vindror har styrt skuten ganske så bra gjennom natten og formiddagen. Vi holder kurs omtrent rett på Horta enn så lenge

Jeg synes det var bikkjekaldt på nattevakt, sjekket temperaturen, den viste 25 grader…….

Mot Asorene 2.døgn

Søndag 1.5.2016 kl 1200

Posisjon: N 21.42.9 W 61.52.5

COG: 40-70 grader

SOG 6 kn

Vind: 6 ms fra NE

Utseilt distanse siste døgn:

Distanse igjen til Horta:

Vær: lettskyet

I går bøttet det ned store deler av dagen. Det blir fuktig og vått selv under kalesjen. Vinden snudde på nordøst og vi holdt en nordlig kurs store deler av dagen og natten. På et tidspunkt kom vinden fra alle veier og vi prøve å seile med, litt rotadag på sjøen. Torden og lyn kom ubehagelig nærmt på kvelden. I dag skinner solen gjennom et lett skydekke og de blåser 8ms enn så lenge fra nordøst. Vi har alt av duk ute og håper på god progresjon dette døgnet.

Vi er ennå på «amøbe stadiet». I alle kriker og kroker ligger det havseilere og sover. En stakkar som passer butikken og resten ligger strødd og sover. Vi seiler og sover, og spiser litt. Laget til enkel middager før avreise for de to første dagene, sjakktrekk! Det gjelder å finne seg godplassen i cockpit, den på le benk slik at du ikke må klamre deg fast i nedoverbakke. Er du så dum at du går på do, så vips har den amøben som steinsov på dørken i sted tryllet seg opp i godplassen din. I dag er det første mai, lurer på om vi skal gå i tog på fremre dekk. Må kanskje øve oss på det hvis ikke vi rekker frem til Asorene før 17 mai……

I dag er resten av flåten i gang fra Antigua, Vikinga Race is on!

Mot Asorene 3.døgn

Mandag 2.5.2016 kl 1200 UTC -4

Posisjon: N 23.41.2 W 61.56.5

COG: 10-30 grader

SOG 5 kn

Vind: 4-6 ms fra NE

Utseilt distanse siste døgn: 122

Distanse igjen til Horta: 1915

Vær: sol, 26 grader. Sjø: 23 grader, bølger 1-1.5m

Tredje døgn på havet, ting begynner å gå seg til. Hadde en drømmedag på havet i går og i dag ser likedan ut. Det er deilig med fin bris og rolig sjø, MEN det gir redusert fart og dermed flere dager på havet totalt. Uansett, vi nyter det! Vinden er mer nordlig enn meldt og blåser fra NE, noe som gir oss en nordlig kurs enn så lenge. Lea havseilerbande har delt seg i to lag, Erin og Lene har 6-12 vakten og Reidun og Anne 12-6 vakten. Sånn går det døgnet igjennom og dette fungerte fint på Atlanterhavskrysset i november. Vi roterer gjerne litt på vaktene underveis. Reidun og jeg har kjørt annenhver natt med 2 timer på og 2 av, det vil si at den ene natten har man bare to timer vakt, det gir mer søvn. I natt var jeg heldig og har fått mye søvn. Men, ble vekket i tretiden av en ivrig stemme: Anne, se her!!! Du må våkne!! Jeg for opp og ble bedt om å se ut i horisonten. Øst for oss så vi en «ildkule» stige opp av havet. Hva i all verden? En nødrakett?? Brann?? Kan vi redde noen her????Frem med kikkerten…….ser ingen bevegelse eller flammer.

Det var søren meg månen på vei opp over horisonten, knall rød som en ildkule, helt rått. Vi lo litt av det. I natt prøvde vi jammen santen å redde månen….. Har ellers hatt en del båter forbi siste døgnet, mang store lastebåter stappet med containere på vei østover. Roger i Wanderlust lå 30 nm vest for oss i går. Med sine 27 fot bruker han nok mer tid til Asorene enn oss.

I går hadde vi turens første «funky» middag. Noen koteletter på overtid ble stekt til middag……laget under tvil. Gamlingene kastet koteletten på sjøen mens ungdommene bøttet i seg. Ingen ble syke. I dag er det dags for å bruke noen kjøttdeiger som skriker på oppmerksomhet i kjøleskapet……. Frysen er ellers full med en 12-14 frosne middager så vi lider ingen nød.

Snakkes

Mot Asorene 4.døgn

Tirsdag 3.5.2016 kl 1200 UTC -4

Posisjon: N 25.31.1 W 61.54.9

COG: 020-040 grader

SOG : 5 knop

Vind: 5 ms NE

Utseilt distanse siste døgn: 113

Utseilt distanse totalt fra BVI: 502

Distanse igjen til Horta: 1852

Vær: sol, 26 grader. Sjø: 23 grader, bølger 1-1.5m

Vi ligger midt i et belte med lite vind, i går gikk det sakte gitt! Vinden er NE og vi seiler skarpt for å holde oss mer nord enn vest, men det gir dårligere fart. Aller helst vil vi holde NE kurs, men det kommer. I følge meteorologen skal vinden dreie ut på kvelden i dag og gi oss en mer ESE vindretning. I natt ble det en stund helt vindstille og jernhesten måtte til en times tid før brisen kom tilbake. Her gjelder det å være tålmodig! Vi har vel 400 liter diesel om bord og halvparten ryker med til et par timers lading hver dag, resten får bli til fremdrift. Vi ønsker ikke blåse av diesel enda, kan bli mer stille underveis.

Solcellene bøtter energi på batteriene når solen er fremme, men det holder ikke til 24 timers drift av båten. Natten er lang og vi holder kartplotteren i gang. Så er det kjøleboks og fryser så en 8-9 amp i timen går med. Holder massevis på svai men vi må lade med motor på havseilas. Et par timer på kvelden som gir oss nok strøm gjennom natten. Note to self: større batteribank neste gang!

Det går uansett fremover. En fantastisk dag i går, sakte duving av båten fra dønningene. Det er bare å benke seg i cockpit med en bok og kose seg hele dagen. Erin slo til med en super pizza til middag. Et par flygefisk har endt sine dager på dekk, og vi har snart tatt knekken på de 20 fluene som ikke har begått selvmord med å ta seg en flygetur underveis. Kan tenke meg følelsen den har når den har tatt av fra dekk og ser bare hav og Lea forsvinne i horisonten…..WTF!!!» tror ikke en flue klarer å nå oss igjen så lett. Resten henger klistret på fluepapiret til spott og spe.

En av de aller heftigste opplevelsene over Atlanteren sist var de utrolig og mange drømmene alle hadde underveis. Hver gang noen våknet var standarden: «Gu’ kor eg har drømt». Syke drømmer, rare drømmer og ikke minst drømmer hver eneste gang man sov. Helt vilt. Nå er vi der igjen.

En ny dag på havet, solen skinner og det er lett bris. Vi klamrer oss til en nordlig kurs og håper vinden dreier som avtalt slik a vi er fremme på Asorene før…..jul

Mot Asorene 5.døgn

Tirsdag 4.5.2016 kl 1200 UTC -4

Posisjon: N 27.02.73 W 60.55.68

COG: 38 grader

SOG :4.5 knop

Vind: 5 ms

Utseilt distanse siste døgn: 113

Utseilt distanse totalt fra BVI: 616

Distanse igjen til Horta: 1758

Vær: sol, 26 grader. Sjø: 23 grader, bølger 1-1.5m

I natt måtte vi omsider starte jernhesten og få litt fart i skuta. Vinden døde og seilene slo og vi drev sakte fremover. Nå har vi vært tålmodige og seilt sakte siste dagene, på tide med litt fremdrift.. Den gode nyheten er at vinden har dreiet en 30 grader mot øst og den lille seilingen vi har gjort siste 12 timene har vært med kurs rett mot Asorene. Innimellom har vinden kommet og med 5 knops fart i skuten har vi følelsen av fly etter flere dager med skikkelig sneglefart……. Hadde en seilbåt ute på babord side i natt, så kun tricoloren i mørket men ingen utsag på AIS. Lurer på hvem det er? Skal laste ned oversikten fra Anorak over alle båtene om en stund. Kanskje en av «våre»?

Vi har også kastet oss i havet i dag. Det er bikiniseilas cockpit, 26 grader og 24 grader i sjøen. Sjøen har en vanvittig blåfarge, helt magisk. Lang line med blåse etter båten og minst 1 person igjen om bord og så er det bare å kaste seg uti. Vanvittig deilig…..og litt spooky. Det er 6000 meter ned under oss og det bor store dyr i havet her. I går bikket vi 500 nm, en god grunn til feiring! Det ble lakris og popcorn og filmkveld i cockpit. Pirates of the Caribbean nr 3.

Dag er et onsdag og en god grunn til ekstra kos. Skipperen skal stå med grytene og lage lunsjbestilling på fleskepannekake. Vi har det fint! Benytter de rolige dagene til å gjøre masse kjekke ting som en ikke orker når alt er bare råkkenråll rundt oss. Snart kommer ny værmelding fra Chris Tibbs tikkende inn, spent på hva de neste dagene bringer av vind. Nå har vi akkurat heit seilt igjen og tikker av gårde nordøst i 4-5 knop.

Vi snakkes!

Mot Asorene 6.døgn

Onsdag 5.5.2016 kl 1200 UTC -4

Posisjon: N 28.52.1 W 58.57.9

COG: 50-70 grader

SOG : 7-8 knop

Vind: 9-12 ms

Utseilt distanse siste døgn: 158

Utseilt distanse totalt fra BVI: 771

Distanse igjen til Horta: 1613

Vær: sol, 25 grader. Sjø: 23 grader, bølger en del større enn i går…

I går var en skikkelig fin dag, bading, pannekaker til lunsj og besøk av en stor flokk delfiner. Lite vind og rolig sjø. Chris meldte om mer og stabil vind utover kvelden, og den kom, litt mer enn meldt. 8-10 ms utover kvelden og i natt dro det seg tl med 11-12 ms med kast på 14ms. Brå overgang etter late dager med flatt hav. Sjøen ble mer rotete og bølger fra siden, det er bare å holde seg fast. Har revet godt ned og prøver å gjøre de så behagelig om bord som mulig. Vi har fått fart på skuten og det er bra 7-8 knop i snitt siste halve døgnet og det spiser mil! Har nå kurs rett på Asorene, legger oss 10 mot nord etter råd fra Chris for å ikke havne midt i et høytrykk over helgen.

Når LEA vipper over 7knops fart forteller kartplotteren oss at vi vil nå Asorene 17 mai……vi får se.I dag skal hele mannskapet levere inn sin tippekupong på ETA Horta, må finne på en grisebra premie til vinneren. Vi benker oss fast i cockpit, jeg har funnet en gromplass på dørken med saccosekken og en god bok og nyter frivakten mens LEA danser over bølgene og vi kjenner at ja nå er vi på havseilas!

Mot Asorene 7.døgn

Fredag 6.5.2016 kl 1200 UTC -4

Posisjon: N 31.00.02 W 56.53.1

COG: 50-70 grader

SOG : 7-8 knop

Vind: 9-12 ms, 14-15 i kastene

Utseilt distanse siste døgn: 171!!

Utseilt distanse totalt fra BVI: 942 nm

Distanse igjen til Horta: 1459

Vær: sol, 25 grader. Sjø: 23 grader, bølger enda en del større enn i går…

Det er jammen godt jeg skriver skippers logg hver dag for å holde styr på dagene. Men selv da er forvirringen lett til stede. Trodde det var onsdag i går jeg, jammen santen var det torsdag. Det betyr at i dag er det fredag og vi har vært på havet i en uke. Vi er i grunnen allerede klar for ankerdram i Horta, men kartet viser at vi snart er halveis så vi må nok smøre oss med tålmodighet. Siste døgn har vi satt ny rekord: 171 nm tilbakelagt og det er bra. Men jammen jobber vi for det også. Det har blåst en del og da blir det en del sjø. Mye vind i går, litt roligere i natt (9-10ms) og så durte det på med 12-13 ms i hele formiddag. Jentene har styrt LEA mens Reidun utrolig nok har sovet i forpiggen og jeg har steinsovet på dørken i cockpit.

Sidebølger gir skikkelig råkkenråll følelse og vi må rydde litt i ettermiddag når vind og sjø løyer. Klara Vindror har styrt skuten hele veien fra BVI, men i det siste har hun knirket litt. Det viser seg at nederste feste er løst og hun må derfor få en pause. Kåre er dødsfornøyd med det, han synes rett og slett det blir litt kjedelig å bare hvile seg og alle bare skryter av Klara. « Gu kor fint hun styrer». Ja, rett og slett litt kvalmende synes han. Nå styrer han skuten stolt som en hane, og vi passer på å skryte litt av han også.

Kartplotteren har endelig også fått sin dåp og heter nå Harry Plotter, ha ha. Utrolig hvor mye rart man synes er morsomt her ute i LEA universet dag etter dag på havet. I dag er det fredag og en skikkelig god grunn til å kose seg ekstra. Vi skal ha quiz kveld, spise chips og lese fire mail!! i kveld. Hentet ned værmeldingen i natt og jammen santen tikket det inn fire mail, tusen takk!! Det er bare digg. Været skal løye litt utover dagen, ned til 13-18 knop og det er passelig synes vi. Da får vi god fart og passe sjø. Vi trenger en kroppsvask, hårvask og en lett vask av cockpit. Det går mot andre helg i havet og da må vi ha det på stell!

Snakkes!

Mot Asorene 8.døgn

Lørdag 7.5.2016 kl 1200 UTC -3

Posisjon: N 32.39.9 W 54.07.2

COG: 80-90 grader

SOG : 8 knop

Vind: 11 ms, ØSØ

Utseilt distanse siste døgn: 175

Utseilt distanse totalt fra BVI: 1017

Distanse igjen til Horta: 1293

Vær: sol, 25 grader. Sjø: bølger fra sør, ganske store

Vi har stilt klokken 1 time frem.

Vinden ble ikke som vi trodde og som var meldt. Vinden har durt på i hele natt. Så vi er inne tredje dagen med kuling og bølger som herjer med oss. Vi er tilbake til det stadiet hvor vi holder oss fast, alt som ikke står fast eller holder fast velter. Vi har mye sjøsprøyt over båten, noen har funnet veien over kalesjen og midt i fleisen på rorkvinnen. Så:

Jeg vil gjerne legge inn en bestilling på 13-18 knop noen dager nå. Det positive er at vi koster av gårde i riktig retning. Setter den ene døgnrekord etter den andre på utseilt distanse. Ellers så har vi det bra! Men store sprell om bord blir det ikke. Vi seiler og sover og holder oss fast. Den eneste som spreller om bord er den stakkars flygefisken som tok sats og landet oppå kalesjen i mørket. Vi hørte et dunk, ka søren er det????? Der ligger fisken oppe på kalesjetaket og ser storøyd på oss, lukter skikkelig FISK!!!. Vi hjalp han til en liten flygetur tilbake i havet. Ingen bading i råkkenrållværet heller, men like greit. Nå har vi portugisiske krigsskip rundt oss, en skikkelig liten slem greie. Ingen båter i syne på noen dager, hele Vikinga Race flåten er her ute og det er godt, vi holder øye med alle og plotter de inn. Litt regattafølelse er kjekt. I dag skal jeg studere hvem som har en fin bris og sette kursen dit! Vi håper det roer seg litt ned som lovet, slik at helgefreden kan senke seg og vi kan gjennomføre quiz’en som utgikk i går kveld pga lett kvalme.

Mot Asorene 9.døgn

Søndag 8.5.2016 kl 1200 UTC -3

Posisjon: N 33.55.12 W 51.13.85

COG: 86 grader

SOG : 8 knop

Vind: 9 ms, ØSØ

Utseilt distanse siste døgn: 169

Utseilt distanse totalt fra BVI: 1286

Distanse igjen til Horta: 1126

Vær: sol, 22 grader. Sjø: bølger fra sørøst 2m

Hurra! Klokken 14:10 i dag viste kartplotteren 1108 nm igjen til Azorene, det vil si at vi er halveis! Dette ble feiret med bobler og snop og quiz i cockpit! Vi har definitivt kommet lengre nord, det ser ut som om dagene med bikiniseilas er over. Det er 22 grader i cockpit og kaldt i vinden. Vi seiler med fremre del av kalesjen oppe, gir god ly både for sol og vind. Vi har enda ikke lov å snakke om ull, det minner oss på at vi er på vei til kalde nord. Benevnes bare som «det du vet». Gamlingene knakk sammen og måtte inn i skapet og finne «det du vet», nettene føles bikkjekalde. Bortsett fra regnfulle dager i begynnelse har det vært sol og fint. Litt mer skyer i natt. Månen er borte og vi gleder oss til den snart kommer frem igjen på nattevakt.

Klara Vindror har fått seg en smell. Nederste feste på skroget var løst, trøkk fra roret ga bevegelse og vi bestemte oss for å ta det av inntil vi får ordnet festet. Da vi løsnet roret og trakk det av, kom selvfølgelig en ekstra stor bølge som gjorde at hekken for ned og smalt inn i toppen av roret som fikk seg en sprekk. Vi kan sannsynligvis fikse det men må ha mye roligere forhold hvis vi skal klare å sette på roret igjen. Foreløpig styrer Kåre (autopilot) stort sett, men han er blitt litt senil. Plutselig glemmer han at det er han som styrer showet og slipper opp. Ikke sier han fra heller. Så, plutselig går autopiloten på standby uten noen form for alarm og Lea fyker opp i vinden. Den kobler seg ut et par ganger i døgnet. Ingen krise, men fører til at vi må være oppe og passe på.

Uværet over Bermuda er grunnen til at vi har hatt mye vind siste dagene. Det trakk seg lenger øst en beregnet. Værmelding fra Chris i dag sier at vinden vil løye litt og etter hvert trekke seg mer fra sør-sørvest. Vi velger å gå rett på Horta nå, risikerer litt mindre vind ett døgn eller så, men vi har rikelig med diesel. Alternativ er å legge kursen litt nord for direktelinjen og får mer vind (og regnbyger ut i uken). Vi har logget litt ekstra mil pga den nordlige kursen vi holdt første dagene, så nå kjører vi bare rett på! Våre norske og svenske venner er «out here somewhere», alle har hatt mye vind og god fremdrift siste dagene. LEA blir nok ikke først i havn på Horta, men hvor stas er det da?

Vi vil helst ha flagg og hornmusikk når vi kommer og da bør vel noen andre komme først, ikke sant?

Stay tuned!

Mot Asorene 10.døgn

Mandag 9.5.2016 kl 1200 UTC -3

Posisjon: N 34.50.47 W 48.05.77

COG: 86 grader

SOG : 6,5 knop

Vind: 6-9 ms, S

Utseilt distanse siste døgn: 167

Utseilt distanse totalt fra BVI: 1363

Distanse igjen til Horta: 961

Vær: sol, 24 grader. Sjø: rolig, lette dønninger fra nordøst

I dag har vært en skikkelig kosedag. Kjempeflott seiling i 7-9 ms i natt og 6 ms i formiddag før vinden dreide sørvest og datt ned på 4 ms. Vi seilte frem til halv tre, satte fokken på bom, men til slutt var det bare å rulle inn og starte motor. Vi har rikelig med diesel siden vi var så gniten i begynnelsen. Vinden skal ta seg opp igjen i morgen. Det er helt greit, vi har bare kost oss. Satt lenge på dekk og hilst på en flokk delfiner, vi har hatt bikinitemperatur og vi har laget vann. Reidun har laget dødsgod middag med fløtegratinerte poteter og koteletter med killersaus. Det lakker mot kveld i skrivende stund, solnedgangen farger skyene i fantastiske farger og månen er så vidt kommet opp.

Det er rikelig med portugisiske kripsskip rundt båten, så badingen står vi over. Vi har vært 10 dager på sjøen og alle er fremdeles venner! Det fungerer fint. Stort sett er det alltid noen som sover før eller etter vakt. Men etter at oldisene gruste ungdommen i quiz i går, så tok det en stund før de var glad i oss igjen.

Mens jeg sov meg igjennom soloppgangen i morges, så Reidun en seilbåt i horisonten. Vi nærmet oss dem i dag. Men de er fremdeles et godt stykke fra oss. Jeg prøvde å kalle de opp på kanal 16 og fikk for så vidt svar men så var det stille. Kanskje de ikke gidder snakke med oss? Eller kanskje de er akkurat for langt unna til å få kontakt. Båten er stappfull av mat og vann, vi har fremdeles godterier og brus, alle vasker seg og pusser tenner. Vi skal nok klare å holde stemning oppe den siste uken inn mot Horta.

Mot Asorene 12.døgn

Onsdag 11.5.2016 kl 1200 UTC -3

Posisjon: N 36.07.1 W 41.54.7

COG: 80-90 grader

SOG : 7-8 knop

Vind: 7-10 ms WNW/WSW

Utseilt distanse siste døgn: 159

Utseilt distanse totalt fra BVI: 1772

Distanse igjen til Horta: 650

Vær: sol, 24 grader. Sjø: 21 grader, bølger 2-2.5 m , dønninger fra nordøst

Da er vinden tilbake, vi har den og bølgene rett i hekken. Spridde seil og vi koster avgårde rett mot Horta. Det blir mer rulling men dette er vi vant til. Det knirker og knaker og seilene slår litt innimellom.

I går hadde vi masse vann i spisskammerset vårt, altså dørken. 15 liter vann ble heroisk tørket opp av Erin. All mat måtte opp og tørke før det kunne legges på plass igjen i tørt rom. Vi har vært lure og alt som trengs er pakket og vakummert, slik at ingenting blir ødelagt. Erin påsto det var saltvann. Noe stammer nok fra en bølge inn en glugge, og vi har hatt mye sjøsprøyt over båten. Vi får følge med.

Klara Vindror styrer skuten og det er deilig å slippe duren fra autopiloten. Men hun er litt lunefull på platt lens. Vi ga litt opp da vi krysset i november, men bestemte oss for at nå skulle hun til pers. Hun skapte seg sånn i natt at jeg gikk nesten ut av mitt gode skinn. På Reidun sin vakt var det bare fryd og gammen, så smooth liksom. Så tar jeg over og så blir det krøll, uten at jeg har rørt på en ting av verken ror eller vindror. Min teori er at hun har en «greie» for Reidun, det er rett og slett et lite trekantdrama om bord og hun småmobber meg litt. Langt ut på morgenkvisten; jeg er trøtt og lei hele damen (Klara altså) så koker det over og jeg kaller hun for en drittkjerring (pluss litt til). Det var ikke lurt sa Reidun, nå må du si unnskyld! Tror du ikke jeg måtte stå foran det dumme vindroret og si «Unnskyld Klara, du er ingen drittkjerring, du er så flink atte». Grrrrr. Hun oppfører seg igjen eksemplarisk i timesvis med jentene på vakt; jeg overtar vakten igjen og ganske riktig; bare tull……i 10 minutter…..og så har vi vært på lag. Styrer som en gudinne. Nå henger hun der bak på hekken og humrer og tror hun er sjefen.

Solen skinner, det er bare å benke seg i cockpit og speide utover havet. Lene holder motet oppe hos gutta på Vildensky med sporadiske tørre vitser. Vi har store planer for taco til middag. Livet går sin skjeve gang i havet.

Snakkes

Mot Asorene 13.døgn

Torsdag 12.5.2016 kl 1200 UTC -3

Posisjon: N 37.03.5 W 38.39.1

COG: 90-100 grader

SOG : 6-9 knop

Vind: 10-12 ms WSW

Utseilt distanse siste døgn: 171

Utseilt distanse totalt fra BVI: 1943

Distanse igjen til Horta: 484

Vær: sol, 20 grader. Sjø: bølger:store , dønninger fra nordøst

Jeg la inn en bestilling på 7-9 ms fra sørvest, men har fått valuta for pengene. Det dundrer på nå med 11-14 ms på det jevne, med noen topper på 15-16ms. Viinden er nå stabil fra sw og vi jibbet fokken og seiler nå med begge seil ut babord. Klara har fått en pause og vi kjører autopilot for en jevnere og bedre kurs. Det funker også bedre i bølgene. Slik skal det bli til og med lørdag, da kommer en kaldfront med mye regn og så vil det roe seg, omtrent når vi er i havn. Søndag peker seg ut som ankomst Horta. Det ser ut som om vi endelig har funnet årsaken til «klunket» i roret. Ganske riktig; med bølgene bakfra så kom ulyden tilbake. Ingen god lyd. To løse skruer på i øvre rorhylse ga rom for en ørliten bevegelse og denne slemme ulyden. Etter timer med observasjon av roret under dekk, så vi endelig en bevegelse som kunne gi oss noen å gå på. Skruene ble strammet i morges og (bank i bordet) er lyden borte. God følelse.

Vi har under 500 nm igjen, dette skal feires. I skrivende stund har vi 438 nm til Horta. Erin lager sjokoladekake og det blir fest i cockpit etter middag. Det merkes at vi er på vei nordover, gitt. Dobbel ull i natt og frøs som bare det. Erin kjører hard core med bare føtter enda, vi får se hvor lenge hun holder ut. Nå står Lene over grytene, pølse og potetstappe på menyen, vi koser oss så best vi kan i råkkenrolltilværelsen.

Mot Asorene 14.døgn

Fredag 13.5.2016 kl 1200 UTC -2

Posisjon: N 37.45.27 W 35.08.47

COG: 90 grader

SOG : 7-8 knop

Vind: 12-14 ms WSW

Utseilt distanse siste døgn: 174

Utseilt distanse totalt fra BVI: 2117

Distanse igjen til Horta: 311

Vær: sol, 20 grader. Sjø: bølger:store , dønninger fra nordøst

Skue tro vi gikk på LSD hele gjengen om bord. Alle har de villeste drømmene, og vi ler mye av alt det rare man kan fortelle etter å ha hatt seg en blund. Vi sover ikke så lenge om gangen, og med alle lydene og bevegelsene så kommer vel ingen av oss ned i den dype søvnen, derav alle crazy drømmene. Været ja, det blåser kan man si. Vi seiler med 2 rev i storseilet og en flik av fokken og har komfortabel fart. Ok fart til å spille på lag med bølgene og det er viktigst. Vi presses litt nord for rhumbline, mest av alt pga sjøen. Strøm og bølger. Direktekurs på Horta er nå 91 grader, men vi sliter å holde det. Da får vi bølgene dundrende inn fra siden og det blir ikke så koselig om bord. Har fått noen svære dundrende over båten i løpet av dagen. Vi sitter godt i le under kalesje, og godt er det. Det er fint å sette seg ut en stund på bakerste benk, men det blir fort kaldt og kan plutselig bli veldig vått. Noen store squalls kom forbi i morges, det er lett skydekke nå og solen skinner igjennom.

Tror vi bare må akseptere at i dag lar vi sjøen bestemme litt, så får vi heller seile noen ekstra nm mot slutten. I følge værmeldingen er vinden på topp i dag, det er helt greit for meg. Vi ligger nå steady på 13-14ms med 15-17 ms i kastene. Men, vi har også regnvær på gang i løpet av morgendagen, så vi får se hva det bringer.

Vi har det fint, får trent kjernemuskulaturen godt med all parering i bølgene. Reidun og jeg sitter akkurat nå i cockpit og småpludrer om alt og ingenting. Vi har nybakt brød med nugatti og Reidun har akkurat spottet to hval som hoppet i horisonten. Livet på skråplanet går sin vante gang,

Snakkes

Mot Asorene 15.døgn

Lørdag 14.5.2016 kl 1200 UTC -2

Posisjon: N 38.14.7 W 31.50.9

COG: 90-100 grader

SOG : 6 knop

Vind: 2ms fra alle kanter

Utseilt distanse siste døgn: 162

Utseilt distanse totalt fra BVI: 2279

Distanse igjen til Horta: 153

Vær: regn 18 grader. Sjø: bølger:2-2.5 meter fra alle kanter

ETA Horta blir ca 1300 i morgen 15 mai.

Det har vært et innholdsrikt døgn. Utover kvelden i går løyet vinden til 10 ms og vi hadde fin seiling inn mot natten. Klokken halv tre døde vinden plutselig for så å blåse litt fra alle kanter med 2 ms styrke. Det var bare å rulle inn fokken og starte motor. Så kom regnet! Det bøttet ned. Men, dette hadde vi ventet på å det var like greit å få det overstått. Synes motoren fjusket litt og tenkte hm……noe rusk på gang. Ganske riktig, plutselig faller turtallet. Vekker bakvakt Reidun som løper ned og skifter over spaken til filter nr 2. alt er såre vel en liten stund og så nytt hosteanfall og turtallet faller og motoren stopper.

Ikke noe stress, lite vind nå og duskregn, men vi ligger og dupper i 2.5m bølger. Skiten sitter i tilførselen. Etter mange dager med rulling og humping i Atlanterhavet kom ikke dette som noen overraskelse. 20 minutter senere er vi i gang igjen. Det er en våt og kald natt (15 grader), selv om kalesjen er oppe så blir alt fuktig. 15 grader er kaldt altså! Det varmet seg opp til 18 grader utover dagen.

Jentene får sove en time lenger til morgenen, klokken 7 piskes de ut av seng av to trøtte nattevakter som hiver seg i loppekassen. Hm, etter en liten stund hører jeg at turtallet går ned nok en gang. Hva nå?? Mer rusk?? Å nei du, et digert napp på kroken. Noe svært og tungt!! De drar inn en 10+ kilo’s tunfisk. Hurra!! Fiskevekten vår går ikke lenger enn til 10 kg, og denne sprengte skalaen. Nå har vi skåret av «indrefileten» og skal ha kongemiddag. Endelig fisk på kroken.

Det er lørdag og vi nærmer oss land. Erin baker skillingsboller, vi har en skikkelig gourmetmiddag på gang og planer om spill-kveld i cockpit. Det kommer mer regn, og sannsynligvig bare rotasjø og tullevind. Gjør ingenting. Motoren funker, vi lager masse vann og alle kan innvilges en dusj i dag.

Vi benker oss, litt halvklamme men happy under kalesjen og koser oss hele veien inn.

Mot Asorene 16.døgn

Søndag 15.5.2016 kl 1200 UTC -2

Posisjon: N 28.29.6 W 28.42.3

COG: 90-100 grader

SOG : 6 knop

Vind: 4 ms midt i mot, vi kjører motor.

Utseilt distanse siste døgn: 149

Utseilt distanse totalt fra BVI: 2418

Distanse igjen til Horta: 5

Vær: sol 18 grader. Sjø: dønninger fra nord

ETA Horta kl. 1530 lokal tid

This is it! Klokken 0940 så vi land, 27 nm ut i havet. En skikkelig god følelse: Erin og jeg i cockpit og vi måtte klemme litt. Kjente klumpen i halsen, dette er ikke hverdagskost. 16 dager og noen timer på tvers av Atlanterhavet, fra vest til øst. En tøff tur, ikke minst mentalt. Hva venter oss der ute? Jeg har kjent på dette hele veien, hva venter oss av vær og andre utfordringer der ute. Langt utenfor grensen. Siste dagene har skuldrene senket seg og det har bare vært å kose seg hele veien inn.

Akkurat nå er jeg ufattelig stolt av jentene på Lea, de er helt rå! Reidun, Lene og Erin. Et kanonteam!

Nå skal vi gjøre oss presentabel for havnefuten i Horta, vi skal nappe visakortet ut av grab baggen, hhvi skal legge sjampagnen på kjøl og vi skal feire inn i de små timer!

Fyttigrisen!

Over og ut, LEA


Mot Irland 1. Døgn

Lørdag 28.5 2016 kl 1200

Posisjon: N 38.43.2 W 26.41.3

COG: 80 grader

SOG 6 kn (motor)

Vind: 3-5 ms fra SW

Utseilt distanse siste døgn 94 nm (16 timer)

Distanse igjen til Irland: 1092

Vær: lettskyet

Nå er vi på sjøen igjen. Det var tøft å si farvel med skipper Anne i går, som måtte dra på jobb for å forsørge oss andre. Jeg har overtatt rollen som skipper og jentene har rykket opp i gradene. Vi og Lea er enig i å føre skuten trygt til Irland hvor Anne mønstrer på igjen.

Vi har hatt 12 fine dager i Horta. Azorene er et vakkert sted å utforske, med sine 9 som tilhører Portugal. Vi hadde ambisjoner å seile litt rundt på de forskjellige øyene, men lavtrykk etter lavtrykk med mye vind gjorde at vi forbe liggende trygt i havn. Vi leide bil en dag og fikk se både vulkaner og museum, så litt turister har vi vært.

Luksus å ligge til kai igjen meg ubegrenset tilgang til strøm og vann. EU priser på mat og drikke og trivelige mennesker som tar imot deg i marinaen. For ikke å glemme Peters bar som bare må oppleves. Mange gjensyn med seilere vi har truffet underveis. Horta er stedet der de fleste langturseilere tar havn når de krysser østover. Endelig fikk jentene noen å leke med også. Mange trivelige stunder sammen med guttene fra Vildensky. Lea og Vildensky sin logo er foreviget sammen på moloen.

Det har vært unormalt mye vær for å være på denne årstiden. Vi hadde et vindu nå vi kunne utnytte – ellers var det usikkert hvor lenge vi måtte bli. Vi bestemte oss i samråd med Chris å kaste loss fredag. Vildensky og Malot tok samme avgjørelse. Havnen var rimelig full og ARC Europe båtene er på vei. Vi lå innerst av 4 båter. Vi avtalte med alle at vi skulle legge oss ytterst siste timene før avgang. Alle hadde fått med seg dette unntatt franskmannen ytterst. Vi gikk lekende lett fra kai med en spring, lå og ventet i sundet til de andre hadde gått inn igjen, men franskmannen kom aldri tilbake.. Til slutt la vi oss som båt nr 3 utenpå svenske Emma.

Da vi var ferdig fortøyd kom franskmannen plutselig tilbake, rasende at vi ikke hadde gått. Vi forklarte hva som var avtalen og tilbød oss å flytte oss igjen så han kunne ligge som båt nr 3, men det skulle han i hvertfall ikke!

Rasende bestemte han seg for å legge seg utenpå båten foran. På første forsøket smelte han borti en finsk båt, Alice som lå ytterst på neste rad. Han hadde ikke kontroll på fremover og bakover. Alice fikk et stygt merke i siden. På neste forsøk klarte han å legge til. Besetningen hans var bare superflau. Kapteinen sjøl var bare en skikkelig surpomp, tok ikke kontakt med båten han hadde merket heller. Franskmenn..

Jaja….vi spiste middag, tok farvel med Emma og dro avgårde. Flere fløytet oss avgårde fra moloen, veldig kult. Utenfor samlet vi oss, Malot, Vildensky og Lea. Regattaen kunne begynne.

Veldig god vind i starten, litt råsete med 8-9 i kastene, men vi gjorde 6+ over første fjorden. Vi var de eneste som hadde rev i seilene, men vi knuste gutta. Så stilnet vinden og etter en time med 1,5 – 2 knops fart og med seil som ikke ville, startet vi motoren. Etter en liten stund gjorde Vildensky det samme, så Malot.

Hendelser på sjøen første døgn; Lene har vært i masten og reddet et fall. Jeg og Erin måtte trekke om en spil i storseilet. Delfinbesøk og store hvaler.

Reidun

Mot Irland 2. Døgn

Søndag 29.5 2016 kl 1200

Posisjon: N 40.10.4 W 24.01.3

COG: 50 grader

SOG: 5 kn

Vind: 5-7 ms fra SW

Utseilt distanse siste døgn: 155 nm

Distanse igjen til Irland: 946 nm

Vær: lettskyet, sol 19 grader

Vinden kom ut på ettermiddagen i går og endelig kunne vi slukke motor, sette spridbom og med vinden inn 120 grader fikk vi god fart gjennom vannet. Vi hadde noen timer med lettskyet vær før den forventede fronten med regn tok oss igjen. Vi er glad vi har kalesjen oppe. Den tar unna det verste, men vått blir det uansett. Utpå kvelden spridde vi seilene og endret kurs mer nordlig. Vi forsøker nå å holde en mer direkte kurs mot Irland. Vi begynner å akklimatisere oss, men tankene går tilbake noen uker til bikiniseilas og 28 grader i vannet. Nå er det enkel ull om dagen og dobbel om natten. Å stoppe tåen i vannet er utenkelig.

Vi har fremdeles følge med Vildensky og Malot. Vildensky ligger et par hundre meter ifra oss og gjør samme fart og kurs. Vi har tett kontakt på VHF. Malot seiler noe saktere.

Lene sitt vakt skjema fungerer veldig bra. Dagtid 08-20, 4 timer på, 4 timer bakvakt og 4 timer av. Om natten 20-08, går vi 3 timer. Det innebærer at etter vakt kan bakvakten krype ned i soveposen i cokpit å ta seg en blund. De tar ikke mange minuttene før vi er i drømmeland.

Mot Irland 3. Døgn

Mandag 30.5 2016 kl 1200

Posisjon: N 41.45.3 W 22.01.0

COG: 46 grader

SOG: 7 kn

Vind: 9-11 ms s-sø

Utseilt distanse siste døgn: 134 nm

Distanse igjen til Irland: 815 nm

Vær: Overskyet, noen regndråper 18 grader

Bare 815 nm igjen. Synes tiden flyr av sted her ute på det store havet. Vi fikk litt lite vind igjen i går kveld. Med tanke på lavtrykket som er annonsert bak oss ble det til at vi startet jernhesten. Vi er nok ikke så tålmodig at vi kan ligge å duppe i 1-3 knop med seil som bare står å slår. Hadde kontakt med Vildensky som gjorde det samme. Vinden tok seg opp i 06 tiden og genoa’n ble rullet ut. 7-11 ms inn fra 120 grader koster det av gårde. Det har vært overaskende lite sjø, bølgehøyde 1,5-2m. Det er da Lea liker seg som best. Faren er at vi seiler fortere enn Vildensky og vi vil jo gjerne at de skal holde følge. Det blir nok til at vi reduserer seilføringen vår for å senke farten.

Værmeldingen fra Chris sier at vi vil få god vind 8-12 ms fra s-se frem til torsdag. Da vil den avta. Vi holder oss litt øst for direktelinjen til Irland.

Kjøl og fryser er fullstappet av god mat. Vi koser oss med gode middager, mail og meldinger fra nære og kjære.

Snakkes

Mot Irland 4. Døgn

Mandag 31.5 2016 kl 1200

Posisjon: N 43.48.9 W 19.23.63

COG: 50-60 grader

SOG: 6-8 kn

Vind: 10-12 ms sø

Utseilt distanse siste døgn: 176 nm

Distanse igjen til Irland: 647 nm

Vær: Overskyet, 17 grader

Vi seiler så sakte vi kan.. Da vinden tok seg opp i går ble avstanden til gutta i Vildensky større og større. Vi revet kraftig ned slik at de kunne ta oss igjen, men Lea suser av sted uansett seilføring. Vi har ennå VHF avstand men vi kan ikke se dem lenger på AIS. I natt økte vindstyrken ytterligere og bølgene ble større. 13-16 ms i noen timer før det stabiliserte seg på 10-12 ms. Vi satte 3.revet og rullet inn på forseilet. Nå er det bare å holde seg fast ellers går du vegg imellom. Den største utfordringen er å holde balansen mens man tar på seg stillongs, nyvåken etter noen timers god søvn under dynen.

Det er en fantastisk følelse å være på havet. Når bølgene slår over båten, og du kjenner saltvannet i kinnene, da lever du! Kan si at det ble litt vått i natt, men det er bare å kjøre igang Webasto så tørker klærne på et blunk, trodde vi. Den ville ikke starte, står bare og blinker til oss. Altså, den får ikke diesel. Med andre ord er røret fra tanken tett. En lett sak å ordne, men vi venter til været roer seg på torsdag. Vil gjerne ikke ha diesel i hele båten. Sjekker daglig motorrom for å se om noe har “forandret” seg. Oppdaget også en lekkasje på ferskvannsdelen på kjøleren. Heldigvis bare en slangeklemme som måtte strammes.

Når det gjelder klima og temperatur, ropte Lene opp til Erin før hun skulle på vakt: E det kaldt? Erin svarer: Nei, det er ganske behagelig. Oki; det betyr bare ett lag med ull, under seilerbuksen. Jepp, vi savner varmen!! Havet har også fått en annen farge – det asurblå vannet er ikke lenger blått, men det ser grått ut.

Vi trøster oss med at for hver dag som går kommer vi nærmere våre kjære der hjemme, og det er nok til å lyse opp et hvilket som helst grått, 16 graders hav!

Snakkes

Mot Irland 5. Døgn

Onsdag 1.6. 2016. kl. 1200

Posisjon: N 46.01.2 W 16.37.7

COG: 42 grader

SOG: 7 kn

Vind: 10-13 ms ssø

Utseilt distanse siste døgn: 180 nm

Distanse igjen til Irland: 469 nm

Vær: Sol, 18 grader

Hurra, vi er over halvveis!

Ble vekket av Lene kl 1200 i dag, på tide å komme på vakt. Sover som en stein i forpiggen. Det er der fremme det er mest bevegelse i båten. For et år siden var det uaktuelt bare å være der fremme når vi var underveis, ble uggen bare av tanken. Vel, jeg klarte ikke helt å våkne, hun måtte inn igjen å vekke meg en gang til. Jeg kom opp til en nyvasket cokpit som strålte i solskinnet. I dag er det sol, 20 grader og fremdeles god vind. Vinden, 10-12 ms, har dreid mer østlig slik at vi får den inn ca 60-90 grader. Vi går litt skrått på bølgene og da blir det litt skvett over båten innimellom, det er bare å dukke.

Vi har klart å holde oss godt foran den kalde fronten med mye vind. Selv med minimalt av seil oppe holder vi er fart på 6-8 knop.

Vildensky er dessverre et godt stykke bak oss, utenfor rekkevidde på VHF. Vi sender oppdatering til hverandre på satellitt telefonen.

I dag er det halvveisfest. Vi feirer den med en god middag, litt bobler i glasset og resten til havet. Jeg er virkelig imponert og stolt av jentene. De har tatt steget til å bli proff seilere. De ser med en gang hva som må gjøres. Om det er trimming av seil, endring av kurs, lyder som ikke skal være her osv. Jeg sover trygt når de styrer skuten.

Ship ohoi

Mot Irland 6. Døgn

Tordag 2.6. 2016. kl. 1200

Posisjon: N 47.50.3 W 14.7.7

COG: 78 grader

SOG: 5 kn

Vind: 4-5 ms ø-nø

Utseilt distanse siste døgn: 143 nm

Distanse igjen til Irland: 325 nm

Vær: Sol, 19 grader

Kulingen er over og sjøen har lagt seg.

Vi har hatt noen fantastiske dager med seiling de siste dagene. Selv om alt går vegg imellom er det herlig når Lea danser av sted og spiser mil etter mil. Nå er det mye roligere i båten og farten har gått betydelig ned. Vinden avtok i morges, 4-5 ms, og dreide ø-nø. Med den kursen vi hadde ble det for skarpt mot målet og skulle vi falle av ble det for langt vestover. Vi kjørte motor i noen timer og la kursen nordøst i stedet. Akkurat så mye at vi ikke behøver å stampe i bølgene. Med tanke på at vinden skal dreie igjen på ø-sø og øke litt i styrke i morgen, tror vi det blir et godt utgangspunkt å komme langt nok øst slik at vi får god linje til Irland.

Det positive med å kjøre motor er at vannet i varmtvannstanken blir varmt. Foreløpig har skipperen tatt seg en god varm dusj i dag, så nå er i alle fall jeg ren.

Det tikket inn en glad melding på satellitt telefonen i dag fra våre venner i båten Emma. Vår venn Roger, som seiler alene i en Alegro 27 med el motor, og startet en dag før oss fra BVI, var endelig vel fremme på Azorene etter 30 dager. Vi har hatt kontakt med han hele veien, men et par hundre mil fra Asorene fikk han haveri på vindror og satellitt telefonen gikk i stykker. Han hadde veldig tøffe forhold på slutten og vi var litt urolige. Nå er vi bare glad.

Vi ser ikke noe til Vildensky, men vi vet at de ikke er langt bak. De har jo noen lettvindseil på lur så kanskje de tar litt innpå oss nå som det er lite vind.

Stemningen er fremdeles god om bord, men vi gleder oss til landkjenning.

Mot Irland 7. Døgn

Fredag 3.6. 2016. kl. 1200

Posisjon: N 49.29.6 W 13.43.0

COG: 70 grader

SOG: 6 kn

Vind: 5 NØ

Utseilt distanse siste døgn: 125 nm

Distanse igjen til Irland: 240 nm

Vær: Sol, 16 grader

Ifølge våre beregninger skulle vinden dreie til s-ø i går og det gjorde den jo ikke. Den var n-ø gjennom hele natten og fortsatt i dag. Det ble veldig skarp seiling i natt og da går det ikke fort. Vi havnet litt lengre vest enn det vi ønsket, da blir det lengre vei til målet. Ny værmelding i dag: Skal variere mellom nø-ø frem til i morgen. Da går den på s-ø og øke litt i styrke.

Vi fikk melding av Vildensky som hadde gått for motor i natt for å holde østlig kurs. Nå er de faretruende nær oss. Regatta genet setter inn. Skipperen samlet mannskapet for taktikkmøte. Vi ble enig om å iverksette strakstiltak. Dieselkanner fra dekk (selvfølgelig fra babord side) ble fylt på tanken og Volvo Penta’en skal få vise hva den duger til. Kursen ble satt 78 grader NØ. Da har vi et godt utgangspunkt for den grande finale inn mot Irland. Dette kan bli tett.

Webasto’en fungerer igjen. Det var som antatt, drit i tilførselen fra tanken. Mistenker at der er en del uønskede organismer i dieseltanken. Heldigvis har vi gjort en del tiltak som skal underlette når det tetter seg og motoren begynner å hoste. Vi har satt inn doble vannutskiller filter med en manuell håndpumpe i forkant. Lett å svitsje over fra et filter til et annet og lett å lufte. Det vi har oppdaget i det siste er at det setter seg drit i selve kranen til tanken. Det merker vi ved at håndpumpen er skvist flat. Altså er det lett å eliminere hva som er problemet og verktøy ligger klart.

Vi har et bra om bord. Biblioteket i Lea er nesten utlest og jeg må lete med lupe etter en ny bok. Fleskepannekaker til lunsj i dag og det ventes chili con carne til middag, og så filmkveld i cockpit. Det er jo fredag…

Snakkes

Mot Irland 8. Døgn

Lørdag 4.6. 2016. kl. 1200

Posisjon: N 50.43.1 W10.04.5

COG: 80 grader

SOG: 6 kn

Vind: 4-6 sø

Utseilt distanse siste døgn: 161 nm

Distanse igjen til Irland: 84 nm

Vær: Sol, 17 grader

Siste innspurten er virkelig til å ta og føle på. Vi kom oss østover i løpet av natten og de tidlige timer i dag, med hensikt å skape oss en bedre vinkel for dagens sør østlige vind til innseilingen. Vinden frisknet til, og med 8-10 ms kunne vi seile ganske skarpt i god fart. Litt motor igjen i dag, men nå er motoren slukket og det er seiling uansett vind som gjelder. Regatta’en med Vildensky har tatt seg opp – vi ble begge enig i å slukke motor (etter litt kjeft fra de om motorbruk og regattaregler og greier) og de ligger ca. 12 nm bak oss. Vi som hadde de planene for dagens seiling ble litt deppa når vinden plutselig dropper til 4 ms fra ø-sø. Vi kunne like gjerne lagt oss på dekk og blåst selv. Men men, ved hjelp av strømmen klarer vi faktisk å holde en gjennomsnittsfart på 5 knop med kurs rett på mål. Estimert ankomsttid Kinsale (foreløpig mål) i Irland er før fuglene fiser søndag morgen kl 0530.

Motorstopp i dag. Turtallet begynte plutselig å kjøre sitt eget løp, og vi fant fort ut at det var tilførselskranen til dieselen som var tett. Skipperen bretter opp ermene: tid for å demontere, rense og lufte. Litt Volvo Penta-pleie så var det ok igjen. Det er helt klart at vi har dieseldyr på tanken, plukket ut en seig masse som klumper seg, vi har dermed en jobb å gjøre når vi kommer i havn. Tanken må tømmes og rengjøres, men problemet er at tanken er satt inn uten inspeksjonslokk (mannalokk) så det er vanskelig å gjøre den helt ren. Funderer på å installere et lokk så stort at det går å få ned en arm.

Dagens koseligste happening: vi har fått blindpassasjerer ombord! 2 brevduer har hvilt seg på bommen i noen timer, lar seg ikke skremme av knirking i riggen og krengning og diverse. Tror vi må sende de av sted før vi får landkjenning slik at vi ikke får problemer med immigrasjonen..

Livet om bord går sin gang. Fiskesnøret henger etter båten, Lene hører på musikk på benken, Erin hviler på luggisen og jeg skriver logg. Det er sol, rolig hav og Irland nærmer seg med stormskritt. Snart er det vakt skifte, og vi går mot den siste natten på havet. Litt rart at vi «plutselig» er fremme, men samtidig skal det bli godt å sette bena på fast grunn igjen. Det har vært en fantastisk tur fra Azorene! Det vi gleder oss aller mest til, er dagen vår gode skipper Anne mønstrer på igjen.

Ship ohoi



Leeward Islands

Karibia Posted on Thu, June 23, 2016 11:55:36

Vi elsker å være på tur! Sitter mange ganger i cockpit og nyter kvelden og tenker på hvor utrolig privilegert vi er som får oppleve dette. Så bra at vi turde! Så bra at det har gått så bra; Så fint at vi alle fremdeles er glad i hverandre.

Det er tett om bord i skuten, ingen tvil. Vi blir av og til litt lei hverandre, litt rastløs, men det er bare et luksusproblem for det funker.

Vi blir av og til litt matt når vi står i lokalbutikken og har lyst på «nokke godt» og det er hyller med gammel hermetikk i horisonten, dopapir og en pakke egg hvis man er heldig. Noen halvdøde gulrøtter og billig rom…. Men, det er et luksusproblem, for vi sulter ikke. Vips så finner vi noe lurt i dørken og så er det fest!

Man blir av og til litt matt når vaskemaskin er en saga blott, det meste vaskes for hånd. Det lukter godt (tror vi) men blir liksom ikke «gullande reint» Men det er et luksusproblem, for det er så varmt at en egentlig ikke trenger kle på oss…

Vi syter ikke, vi bare koser oss og oppdager hvor utrolig privilegert vi er. Det beste er at vi også gleder oss til å komme hjem igjen, for det er et godt sted å være også. Savner familie og venner, men har en følelse av at nå flyger tiden og vi holder igjen så godt vi kan.

Det er ikke så lenge siden jeg sjekket appen på mobilen og det var 200 dager til avreise, nå har vi vært på tur i 10 måneder allerede. Opplevelsene har stått i kø og vi har fått mange nye venner. Det beste med hele turen må være alle vi har truffet og blitt glad i. Noen bare et øyeblikk og andre har vi fulgt lengre og truffet flere ganger. Seilere er ålreite folk! Ja, bortsett fra franskmenn i charterbåter da, some things never change….

Ok, vi er i paradis! Her er det fint, varmt og lett å leve.

Vi tilbrakte to uker på Antigua og Barbuda.

Kort oppsummet kan vi si dette: masse skilpadder, turkis vann, grunn seiling, vanvittige strender, mange strender, øde strender, fine turer og hval.

Deilig å komme tilbake til engelsktalende øy. Min fransk er relativ dårlig takket være minimal innsats på hjemmeleksene på språklinjen. Antigua var bra! Engelskmennene oppdaget denne øyen som et sikkert sted for sine båter og i 1745 stod English Harbour dockyard ferdig. Vi ville oppleve denne historiske havnen og det ble vår første ankringsplass i Antigua. Hadde vi vært lure så hadde vi gått rundt til Falmouth og sjekket inn og spart masse penger, så kunne man gå tilbake til English Harbour for å ankre, men dette visste vi ikke da.

I English Harbour ligger superyachtene på rekke og rad, ja og så Lea….. fin akringsplass i innseilingen med utsikt til Shirley Heights. Like ved enden av stranden finnes en sti som man kan ta opp til Shirley Heights, der er det visst full trøkk om søndagene. Vi tok en formiddagstur opp, ca 1 km med stigning og det ble en bra treningstur. Vi fulgte stien videre ned mot havet igjen mot sør og fikk en fin rundtur på et par timer.

Mange flotte bygninger i havnen, bra illustrert med historien forklart på plakater utenfor, men akk så mange turister….og dyrt.

I byen ble vi gjenkjent av et engelsk ektepar. De viste seg at de var fra «Tigress» som hadde seilt over samtidig med oss fra Guadeloupe til Antigua. De kalte oss opp på radioen underveis og spurte om vi ikke kunne ta bilder av hverandre under seil . Ja, det kunne vi. Men, vi lurte på hvordan de kjente oss igjen på gaten slik…. Med ingen «unger om bord» og silkeseilas over så kastet vi klærne fikk litt sol på hele kroppen den dagen… Tigress må ha hatt en god kikkert tenker vi og en skikkelig bonusdag på sjøen!

Neste stopp var Jolly Harbour. Turen opp gikk med 5-7 meter under kjølen. Uvant men utrolig kult. Vi så hval en 100 meter bak båten og den var diger. Det kom et vær med mye vind og det blåste hatter og høy i en uke. Vi lå godt på anker utenfor Jolly og det var en fin plass. Stor og velutstyrt matbutikk, men dyr!

Her traff vi Carisma, Vitesse, Friskus og Elesis, alle norske. Koselig felles pizzakveld med hele gjengen og flere kjekke kvelder med Vitesse.

Men i Jolly var det grumsete vann, ikke en meter sikt engang, og det var ikke så innbydende. Vi dro etter noen dager til Deep Bay sammen med Silke i Ocean Maiden og Camilla og Nowak i SeaQuark og Roger i Wanderlust. Det ble fin kveld hos Silke med «sundowner», middag og kortspill.

Midt i Deep Bay ligger vraket The Andes. Toppen av skipet stikker opp. Dessverre var det også relativt dårlig sikt, slik at vi fikk ikke benyttet sjansen å snorkle på det.

Erin kom tilbake etter 4 uker i vinter i USA og vi hentet henne i Jolly Harbour. Vi bunkret mat, lettet anker og dro rett til Barbuda.

Barbuda; beste plass så langt. Dette er paradis! Milelange strender uten mennesker, snorkling og dykking på rev, og haier (!!!) , skilpadder og rokker. Her lå Vitesse, Friskus og Silke og det ble mye kjekt sosialt.

Haiene var av typen Black Tip og Lemonshark som angivelig er sjenert og ingen har noen gang blitt angrepet her på Barbuda. Men jeg hadde allikevel litt haisommer-melodi i ørene og kikket meg ofte over skulderen.

Ankerplassen på Cocoa Point var fantastisk. Det ligger et et eksklusivt resort der, men stranden er åpen for alle.

Hver eneste dag så måtte jeg bare tenke at «fy flate, dette er paradis»! vanvittig vakkert.

For å sjekke ut så må man til den eneste byen på øyen, Codrington ca 1.5 mil fra Cocoa Point. Reidun og jeg gikk innover, supersikker på at det måtte komme en bil som kunne plukke oss opp. Etter 1 time og 45 minutter i stekende hett sol og blemmer i skoene kom endelig en snill mann forbi. Han plukket oss opp, kjørte oss til utsjekk og ut igjen til Cocoa Point. Tyron, vår favorittmann på Barbuda!

Her kunne vi blitt leeeenge! Men, det nærmer seg dags for å hente Lene på St Martin. Nanny ligger på St Barths og vi vil ha noen dager sammen med dem før vi henter Lene.

Vi rigger opp nye spribommen og gleder oss til å sette seil. Turen til St Barths er ca 60 nm og det er meldt 9ms fra øst. Vinden er ikke akkurat som meldt, litt rotet og ujevn. Vi må jobbe litt, jibbe litt og får hjelp av noen regnbyger og vind underveis. Vi seiler en stund med spridde seil med vind og bølger i hekken og det ruller. Vi er plutselig satt tilbake til Atlanteren det ble en fin dag på sjøen. En diger hval lekte seg noen hundre meter bak båten, kult! Vi ligger oss i Anse de Colombier, veldig bra ankervik nord for Gustavia. En rask tur til Gustavia sammen med Liv og Magnus for inn og utsjekk, sniker oss en ekstra dag slik at vi slipper to turer på kontoret og har flott og vindfulle dager på bøye i Colombier.

Svenskene eide St Barths i litt over hundre år før øyen gikk tilbake til franskmennene i 1878. Det finnes enda masse spor av svensk i byen og det er artig. St Barths betegnes som Karibiens Riviera. Dette er tumleplass for de rike og berømte, ja og så Lea…..Men det er tydelig at her ser vi på og lever på det vi har i dørken. 200 butikker i den lille byen og det bugner av Dior, Bvlgaria og alt annet dyrt. Damene med hvitvin i glasset, nye pupper og silikon i leppene. Superyachter på rekke og rad. Skikkelig bra opplevelse. Vi handler litt mat, Nanny kjøper grill og vi har superkoselige kvelder med felles middag!

Den 26.mars var det dags for å seile til St Martin for å hente Lene. Oppholdet på St. Martin var bedre enn jeg hadde forventet. Øyen er et bra sted for å bunkre og få fatt i båtutstyr.

Man kan sjekke inn for 2 euro på den lille Island Waterworld butikken i Marigot, eller gratis i Budget Marine butikken i kanalen. Klesvask eller brukte ting på Schrimpie`s: en fantastisk liten sjappe i kanalen. Han reparerer påhengsmotorer og selger diverse brukte deler. Han driver også sailors nett på kanal 10 VHF hver morgen kl 0730.

Vi tok bussen over til den nederlandske siden og gikk på den store Island Waterworld og Budget Marine. Fantastisk å komme til slike butikker etter måneder i «bushen». Lene hadde bodd siste måneden like oppe i gaten fra butikken og vi hadde oss en tur innom henne. Hun tok oss med på legendariske Maho Beach. Stranden ligger på begynnelsen av rullebanen og flyene går inn for landing RETT over hodet ditt! En skikkelig kul opplevelse!

I Marigot Bay fant vi SuperU, en godt utstyrt matbutikk med alt man trenger. Masse glutenfrie varer og vi ble kjørt hjem igjen til båthavnen i en lastebil. Her provianterte vi til Atlanterhavskrysset, og de hadde bra utvalg av kvalitetshermetikk (hvis det er noe som heter det da). Vi fylte båten med tørrvarer og hermetikk, en del middager som ble frosset ned. En del av dette blir spist i BVI ( for i BVI er det DYRT) så ser vi hva som må suppleres før vi krysser Atlanterhavet igjen.

Vi har hatt en ulyd i roret siden vi krysset Atlanteren i november. Stor sjø og sidebølger gir et klunk eller knepp i roret og vi vet ikke helt hva det er. Vi har løsnet rorstammen, vi har strammet rorstammen men klunket er der. Sannsynligvis ikke farlig. En teori er at det nye rorlageret fra Jefa er en mm mindre enn det andre og derfor kommer klunket når tunge sidebølger presser på roret.

Leif (Shoshana) var innom og kikket på roret sammen med oss, vi har en simmer ring som en gåen og den må byttes. Lett panikk med tanke på at vi har vært i bushen og der ville vi hatt problem med å få fatt i dette innen rimelig tid. Vi stikker innom Schrimpie og han anbefaler KFG på nederlandske siden. Joda, innen 24 timer så har vi simmerringen i hånden, nå er det « bare» å løsne roret og tre den nye på. Dette var ingen lett jobb. Roret ble omhyggelig bundet fast og tau opp på winsjene, Erin på bunn i dykkerutstyr ( vi ankret på 2.5 m dybde) og sakte med sikkert løsnet roret, det ble låret ned nok til å få den nye simmerringen på plass og SAKTE winsjet opp igjen på plass.

På St Martin traff vi Shoshana igjen, Emma (Sverige) og Roger i Wanderlust. Alltid hyggelig å finne igjen venner! Roger og Shoshana skulle også til BVI men Emma skulle tilbake til Antigua før turen til Azorene.

JOMFRUØYENE

Dette blir siste området som utforskes før vi seiler til Azorene. Det er slik at vi setter kursen hjemover, men det forholder vi oss ikke til enda. Vi er på tur så lenge vi er ute og seiler, når vi når kysten av Norge så er vi på vei hjem. Når det er sagt så gleder vi oss til å komme hjem, savner familie og venner nå!

Før vi dro av gårde fra Bergen så hadde vi mange ønsker for turen. Når en så er i gang så blir den til etter hvert som tiden går. Lysten og været bestemmer mye. Dessverre så har vi måtte legge fra oss USA og New York. Vi må seile til Azorene i mai ( Anne skal på jobb 30 mai.) og da ryker USA. Det er for tidlig å seile fra New York til Azorene i mai, da kan en få skikkelig drittvær!

Vi har roet ned og tatt det rolig oppover og setter Jomfruøyene som siste stopp i Karibia for denne gang.

90 nm seilas fra Marigot, St Martin og vi legge ankeret utenfor Road Town like etter solnedgang. Her får vi sjekket inn neste morgen. Jeg er pisse sur og frustrert da jeg returnerer til LEA. For et system på fergekaien. Ingen som forteller deg hvor du skal gå, bare at denne skranken er feil. Puste med magen, fylle ut «ørten» skjema med samme opplysning på alle og betale. 2 timer senere, dundrende hodepine og trangen til å slå noen og vips så er vi inne og fri til å seile rundt i øyene den neste månedene. Shoshana kommer inn like etter jeg er ferdig og de er like sliten og oppgitt som meg etter innsjekk. Heldigvis så kan man vel egentlig bare le av hele greien. Stort sett så tar jeg meg den tiden den tar, slapper av og tenker jeg er på langtur…….men denne gangen var drøy altså.

Uansett, BVI er vakker! Kanskje for polert? Vi har seilt down dirty Karibia i Grenadinene noen år , dette er definitivt annerledes. Men utrolig kjekt å oppleve. Det er easy seiling kan man si.

Vi stakk avgårde til Trellis Bay neste dag for å ta farvel med gutta i Vaares. De skulle fly hjem neste dag, deretter seilte vi til Anegada.

Anegada er den ytterste øyen i øst. En liten sandbanke med noen hus på omgitt av et vanvittig stor rev.. Ca 180 mennesker bor her. Anegada er vakker, litt som Barbuda bare mer sivilisert. Et godt øye på plotteren og på sjøen ved innseiling. Nå har de laget led inn med boyer. Før det var dette off limits for charterbåter- Det er grunt, vi ankret på ca 2.5 meter.

Anegada var flott, vi drakk Painkillers i solnedgangen, vi spantet på oss en lobster middag (Anegada er kjent for sine lobstere) og vi leide scootere sammen med Leif og Tulla i Shoshana og kjørte øyen på kryss og tvers. Vi endte opp på Cow Wreck Beach med sin ultrasjarmerende bar. En høyder!

Vi seilte videre sammen med Tulla og Leif til Gorda Sound, helt på nordenden av Virgin Gorda. Utrolig fint og stille. Her hadde vi reunion med mange av båtene vi seilte over med i ARC+. Etter to dager kom Odyssey, Chimo og Timshel seilende inn. Carisma (ARC) var også der pluss en del britiske langturseilere. Det ble en fin reunion med kurvfest på stranden. Utrolig koselig. Noen Painkillers på Saba Rock på happy hours klarte vi også å skvise inn.

Et par dagers stopp på vakre the Baths og så endelig til Salt Island hvor man kan dykke på The Rhone som sank her med mann og mus i 1867 i en forferdelig orkan. Store deler av skipet er intakt, propell og aksling, styrehus og baug. Skikkelig tøft! Den ligger på 20-80 feet og er lett tilgjengelig. Vi kom hit på en lørdag som er byttedag for alle charterbåtene og fikk ligge helt alene og dykke. Konge!

Neste på listen de to siste ukene i Karibia er Norman Island, Jost Van Dyke og kanskje en tur til US Virgin Island/St John. Må neste få brukt det sløkke visumet vi brukte så mye tid og krefter på å skaffe oss før avreise hjemme. Søknad og fly til Oslo og fandens oldemor. Vi får se hva tiden strekker til.

Vi begynner langsomt å forberede oss til turen til Azorene. Båten er for så vidt klar, noen småting igjen på to do listen. Vi har bunkret masse mat på St Martin og det var smart. Det er svindyrt her!!

Vi må fylle på med ferskvarer og diesel før avreise. Satellitt telefonen er sjekket og fungerer med pc og mail. Chris Tibbs er med på laget og skal gi oss vær og routing underveis. Vi har teamet opp med mange andre båter som skal over samme tid, du skal bare se at det blir en liten regatta ut av dette igjen. Camilla (fra SEAQUARK) skal seile med Anorak tilbake og hun skal koordinere informasjon fra alle båtene hver dag. Vi skal oppdatere satelittbloggen daglig med posisjon og tilstand om bord når vi er på havet. 1.mai er tentativ avreisedag.

Det jobbes mye mentalt i forkant av en slik tur. I hvert fall i mitt hode. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg digger ikke tanken på denne turen, men etter hvert som vi nærmer oss så kommer roen og følelsen av at dette blir bra.

Vi har tatt farvel med mange seilevenner siste ukene, mange av disse har vi avsluttet med : «Sees på Azorene, første båt i havn må spandere ankerdram!»

Det er nå vi får hår på brøstet jenter; Det er nå vi skal vise hvem som er hardcore havseilere! Vi skal plante Lea’s logo på moloen i Horta.

Men først skal vi rulle oss i hvit korallsand, snorkle og dykke og ta herlige morgenbad og kaffe i cockpit. Et par Painkillers på strandbar og nyte late dager.

Og ikke minst så skal Reidun og jeg snike oss på butikken og fylle opp et eget hemmelig godtelager slik at ikke godtegeriljaen har full kontroll på oss på havet.