Reisebrev nr 8 : Winward
Islands + Guadeloup

The Winward Islands strekker seg fra Martinique i nord til
Grenada i sør. Øyene er fargerike og tropiske, her er det høye fjell og
regnskog. Øyene har vært kolonisert. Engelskmennen og franskmennene har kriget
om disse. St Lucia, St Vincent og Grenada er i dag selvstendige stater, mens
Martinique er fremdeles en del av Frankrike.

Det har tatt litt tid å komme i gang med dette reisebrevet.
Siste ble skrevet i seiersrus over å ha krysset Atlanterhavet og gleden av å
komme frem til herlige Karibia. Det var
et hav av opplevelser å skrive hjem om, store opplevelser som har tatt tid å
fordøye.

Nå har vi vært i Karibia i 3 måneder og vi kan også skilte
med et hav av opplevelser, men mer av den «ferierende» sorten. Vi seiler mellom
øyene her og koser oss virkelig. Vi har opplevd nye steder og ikke minst så har
vi vært tilbake på «gamle trakter».

Dagene flyr, tiden flyr. Vi sitter ofte om kvelden og føler
at nok en dag fløy av gårde. Uten at vi for øvrig har det travelt på noe sett.
Men, man faller fort inn i den Karibiske rytmen med å skynde seg langsomt.

Vi har besøkt St Lucia, St Vincent, Bequia, Mayreau, Tobago
Cays, Petit St Vincent, Union, Martinique, Gouadeloup, Dominica og er nå
akkurat kommet til Antigua.

Den 20. desember dro Anne hjem for å jobbe jul og nyttår i
Nordsjøen. Da hadde vi feiret julaften
på svai i den lille fiskerlandsbyen Labourie med pinnekjøtt og julegaver.

Lea seilte sørover mot Bequia for å feire jul sammen med
andre norske båter. De hadde en koselig
julemiddag sammen med Tulla og Leif i Shoshana B. deretter ble det romjul på
Tobago Cays med hummermiddag sammen med 50 andre norske seilere. Håkon
Ingvaldsen i Vitesse var primus motor for denne kjekke kvelden. Sandslottkonkurranse
på stranden hvor Lea’s crew fikk 0 poeng!! Skjerp dere jenter. Nyttårsfeiring
ble på Union.

Værfenomenet Christmas Winds slo til som bare det julen
2015, det blåste hatter og høy hele tiden, og ikke alle netter ble det sovet
like godt.

Mens vi lå i Rodney Bay fikk vi problem med propellen. Vi
skulle lette anker og seile til Marigot Bay da vi kjente en voldsom vibrasjon i
båten, det var bare å hive anker ut igjen og sjekke forholdene. Taggene på foldepropellen var ødelagt,
hvorfor vet vi ikke. Kan det være tæring? Uansett, de måtte av. Den gamle faste
propellen fikk være med på langtur
heldigvis, så vi dykket ned og skiftet .

Den 7 januar løftet vi Lea på land i Rodney Bay. Det vil si
Reidun og jentene, jeg fløy inn om kvelden med flett nye propellblad i
bagasjen. Hun ble bunnsmørt på rekordfart og sjøsatt igjen den 8. Boat yarden i
Rodney Bay var profesjonelle og hyggelige. Dyrt, ja men ok pris i forhold til
andre steder.

For lette å oppsummere de siste månedene skal jeg prøve å
sortere litt:

GJESTER:

Alvin og Jeanette (+ mini Lea i magen som ikke er en Lea
lenger for hun hatt tut sier ultralyden) kom smilende på kaien den 8 januar.
For en gjeng! Vi strikoste oss. De fikk the grand tour of Grenadinene, våre
favorittplasser i løpet av de tolv dagene de var om bord. Så mye energi!
Latter! Lek og morro. Gled rett inn i
gjengen og bidro til fantastiske dager. Skipperen var ikke helt i form,
forkjølet og magegreier, men Alvin og jentene lekte masse! Han dro med seg
kiteutstyr og vi fikk crash course i kiting. Kult!!

Seilasen gikk fra St Lucia til Bequia, Tobago Cays, Petit St
Vincent, Union, Mayrreau, St vincent og tilbake til St. Lucia. Vi hadde
fantastiske dager, med passelig vind.
Jeg har aldri opplevd Tobago Cays under så rolige vindforhold som denne
gangen, Det var fantastisk å snorkle under slike forhold. Det ble også en greie å klatre i masten alle
steder, og timevis med snorkel for å ta kule skillpaddebilder. Svære rokker så
vi også på TC.

Fantastisk å være tilbake i Grenadinen, her har vi seilt mye
før. Men også med følelse av vemod. Her har vi opplevd så mye fint sammen med
Morten på seilturer med Mary Jean. Han elsket dette og jeg savnet han ekstra
mye disse dagene.

Det beste må vel også være opplevelsen av først en diger
tuna og dagen etter en diger Mahi Mahi. Endelig fiskelykke om bord. Vel,
den var kortvarig. Alvin og Jeanette tok
den med seg da de dro!

Den 27 januar kom Lene’s venner Inger og Veronica på
besøk. De kom om bord i Grand Anse på
Martinique. Jeg skulle snart reise på jobb
igjen, så kjekt at de kom noen dager før slik at vi kunne være sammen litt.
Superduper jenter å ha om bord og de kom snart inn i seilerlivet. Inger klarte
å få gamlemor til å ta en backflipp!! Ha!
Etter noen dager seiling dro jeg hjem til jobbøkt fra Fort de France
mens LEA seilte til Dominica og Guadeloup og tilbake til Martinique hvor Inger
og Veronica mønstret av den 10 februar.

Reidun: Dagen etter reiste Erin og Lene til USA for å besøke
pappa. Reidun skulle da styre skuten alene i 9 dager. Turen gikk fra Forte de
France til St Anne hvor Nanny akkurat hadde fått landkjenning etter sitt
atlanterhavskryss. Det var en fantastisk gjenforening og vi hadde noen fine
dager. Vi gikk inn i Le Marin for å handle og fikse en del ting. Luken i
forpiggen sprakk i en liten storm. Heldigvis hadde de en på lager i
marinebutikken. Ny spribom kom på plass. Etter å ha handlet, bunkret diesel og
gass, gikk turen videre til Grand Anse. Her møtte vi Sea Quark med Camilla og
Novak. Anorak, Wanderlust og Osean Maiden. Båter vi har blitt kjent med på
turen. Vi hadde noen koselige kvelder i solnedgangen. De 9 dagene gikk veldig
fort. Plutselig var det bare å komme seg til Forte de France og skrubbe skuten
før Anne og svigermor skulle komme.

Anne: 20. februar kom jeg tilbake med en blodfersk 80 åring,
mor Grete. Vi fløy via New York. Jentene hadde reist for å besøke sin far i
Portland, men dukket overraskende opp på flyplassen i New York for å være med
mormor! Jeg visste det og gleder meg hele veien fra Norge!! Det var stas.
Nygifte pappa Daniel og Kelly var også der og vi hadde en koselig kveld i
Grandma Bernice sitt hus før Grete og jeg dro videre neste dag.

Med mor om bord så satte vi seil og dro til St Pierre
(Martinique), pit stop i St Ruperts Bay (Dominica) og så til Les Saintes
(Gouadeloup). Her lå vi i en uke og bare koste oss. fin bukt sør før Pain de
Sucre med krystallklart vann og gåavstand til den lille byen. I bukten lå også
Mary Jean med Alvhild og Nils om bord og Nanny med Liv og Magnus! Jeg hadde
gledet meg til å se Nanny igjen for første gang på denne siden av
Atlanterhavet.

På seilaset over fra Dominica hadde vi lammelår på
langsteking og Liv og Magnus kom om bord for en skikkelig knall middag. Noen
dager senere hadde vi en fantastisk kveld i Nanny med kjøttpudding og vin.
Magnus sang så Grete gråt. Vi stemte i og hele bukten skjønte nok at vi hadde
det koselig!

Grete skulle reise fra Point de Pietre. Vi dro noen dager
før og la oss på Gosier like utenfor. Flott sted hvor vi snorklet og koste oss
med bading og sol mens vi så på tunge skyer som hver dag la seg over PdPietre.

DYKKING

Lea er utstyrt med 2 sett dykkerutstyr og egen kompressor.
Det har vi endelig hatt god nytte av. Lite dykking på vei hit, men her har det
vært flittig i bruk.

St. Lucia og Dominica:
her er det ikke lov å dykke på egen hånd. Med vårt kjipe langturbudsjett så er
det ikke rom for å betale 500 kroner per pers for et dykk dessverre.

Martinique: her
er det fantastiske forhold for dykking. Vi hev oss uti på St Anne: hele bukten
hadde spredde koraller med masse flotte fisk og hummer under hver eneste stein.

Grand Anse D’Arlet: sørsiden av bukten var fantastisk flott
både til snorkling og dykking. Her lå det dykkerbåter i fleng og lille jollen
til Lea. Fantastisk fisk og koraller i alle former og farger.

Anse A L’Ane: like utenfor bukten ligger lille øyen Ilet a
Ramiers: fantastisk plass med fisk og
koraller, beste så langt på Martinique

Tobago Cays: fantastisk
å snorkle her. Masse skilpadder og rokker

Guadeloupe: vi lå en uke på Les Saintes, ved Pain de
Sucre. Her hadde vi også et dykk rundt «sukkertoppen». Veldig bra sikt og masse
flott fisk og koraller. Haugevis med skilpadder rundt skuten.

Pigeon Island: Costeau Underwater Marine Park er et dykkeparadis
oppkalt etter den berømte Jaques Costeau som gjorde denne bukten berømt. Her er
dykking og snorkling big business. Vi la oss for anker i Pigeon Island
Anchorage og tok dingy’en ut. Det beste dykket så langt. Vanvittig med fisk av
ALLE sorter og størrelser. Koraller og ting jeg ikke aner hva er for noe en
gang. En byste av Costeau står på bunn. Ganske kult!

Proviantering:

Karibia er dyrt. Vi hadde proviantert ganske heftig i Las
Palmas og har brukt av dette i stor grad inntil nå. Men, ferskvarer, grønt og
frukt må man ha og det koster. Fikk hakeslepp da en liten kvist med druer
kostet 100 kroner i St.Lucia.

Så vi er litt gniten…..men så må man jo også være forsiktig
på et langtursbudsjett. Det blir som hverdager og lite rom for sprell. Noen
utemiddager har det blitt, men stort sett et «normalt familieliv» om bord.

På St. Lucia (Rodney Bay), Martinique og Guadeloupe har de
bra utvalg. Men i Grenadinene er det langt mellom de gode butikkene. Det blir
slik at finner man noe en vil ha, så kjøper en det. Det kan gå en stund til
neste gang du finner det…..

Diesel og vann har ikke vært noe utfordring. Diesel bruker
vi lite av og vann produserer vi selv.

LEA:

Storkoser seg i Karibia. Hun ligger på svai hver natt og
nyter livet. Rocna ankeret sitter som et skudd hver gang, men sjekkes
alltid med snorkel og svømmeføtter.
Graver seg godt ned og holder!

Watermakeren har hatt seg en byge, men Reidun skrudde litt
og vips så går den som en klokke. Ca 25 liter i timen produserer hun.

Solseilet fungerer helt greit, men vi savner en bimini. Når
råsene kommer så flagrer det og skaper uro…

Kjøleboksen sliter med å holde temperaturen nede, osten blir
litt svett. Ikke lett når det er 28 grader i sjøen. Vi dekker til lokket og
holder litt bedre på kulden. Full boks hjelper også.

Ny spribom er det blitt, til en ok pris i Le Marin.
Skreddersydd til Lea på avtalt tid.

Lea har også endelig fått sin egen skipslogg for sine
gjester. Alvin og Jeanette laget en nydelig loggbok etter sitt besøk hos oss.
Tusen takk! Vi digger den!!

Det er ellers bra seiling, det kan være røffe forhold mellom
øyene. Atlanterhavet på ene siden og det Karibiske hav på den andre. Havet
presser seg mellom øyene, brådypt. Det har vært rimelig heftig noen ganger. Men
Lea synes dette er 100 ganger bedre enn byfjorden!

Beste opplevelser:

Tobago Cays i lett bris, få kontroll på kiten i Union.
Storfisk på kroken (mahi mahi). Street party (jumpup) i Gros Islet. Ligge på
svai hver dag, solnedganger, morgenbad og kaffe i cockpit, besøk ,kinokvelder i
cockpit, hummermiddag på stranden i Tobago Cays, treffe gode seilevenner igjen,
ligge i hengekøyen med en god bok, familien samlet, fantastiske dykk.
Julaftenfeiring på svai i Laborie: 28 grader i luften, stjerneklart og jentene
pyntet for julemiddag, nisser og lys og klukking fra sjø langs skutesiden.

Hva nå?

Jo, nå er vi kommet til Antigua. Utseilt distanse så langt
er 7238 nm siden vi dro fra Bergen. Det er vel snart dags for en skikkelig
sjømannstatovering…..

Reidun og jeg er
alene i båten en ukes tid , så kommer Erin tilbake og så skal vi hente Lene på
St. Martin. Planen er å seile opp til Virgin Islands, langsomt begynne planlegging
av retur til Europa. Men det er leeenge til, i hvertfall to måneder!

Stay tuned
for more råkkenråll from LEA@Karibia